Crap

Jeg skriver mye crap for tiden. Kanskje jeg skulle begynne å skrive sanger heller. Lage band og bli berømt og sånn. Jeg har tydeligvis nok på hjertet hvertfall. Altså, til å skrive sanger, mener jeg. Men så er det jo kjedelig å lage en masse sanger om crap da. Altså, hvis jeg først skulle blitt popstjerne, så skulle jeg sørenmeg gjort det med en viss stil. Så det med sangtekstene kan jeg visst bare glemme. Litt trist på en måte, at popstjernedrømmen gikk i vasken etter bare 10 sek. men men. Sånn er nå en gang livet, og da er det ikke mye å gjøre altså. Det får bli crap på bloggen da. Jeje.

Dilemma

Hva er best? Å leve bekymringsløst fra dag til dag uten å ha mulighet til oppnå noe som helst, eller å ha alle muligheter åpne, men alltid risiko for å mislykkes, og da i tillegg bekymre seg en del.

Fornuftig

Det er noe med å være fornuftig. Det er så utligjengelig altså. Jeg mener. En ting er å ha evne til å vurdere hva som er bra eller dårlig eller sunt eller usunt. Det er jo forsåvidt lett, og man kan jo velge å være rasjonell og smart. Men det betyr jo ikke at jeg liker gulrot bedre enn sjokolade? Det er jo ingen som klarer å lure meg til å tro at hvis jeg bare prøver litt, så kommer gulroten til å smake mye bedre enn sjokolade noen gang har smakt, så det er bare å drite i å spise mer sjokolade. For all del da. Jeg vet jo at jeg ikke kommer så langt med sjokoladen. Bare noen små sukkersjokkaktige minutter, så er gleden over. I forhold til gulroten som sikkert holder hele veien til Dakar, eller hvor man nå helst vil hen. Men sjokolade slutter jo ikke å være attraktiv av den grunn. Den gjør jo ikke det. Til tross for at jeg vet så veldig mye bedre. Hva gjør man så? Skal man liksom være fornuftig da eller? Og bare spise gulrøtter og være smart hele tiden? Si meg det.

Gulrot, anyone?

Internett

Er ikke internett deilig? Jo. Deilig. Her kan man publisere det mest utrolige altså. Veldig merkelig egentlig. At vi har lov til det. Alt man kan skrive. All skaden man kan påføre seg selv og andre. Gjennom en liten laptop. Ja. Fort gjort vet du. Så det er vel best å forholde seg edruelig og årvåken når man sitter med sin egen bloggside og kan spre rundt seg med dritt. Flaks for meg da at jeg er edruelig og våken, om ikke årvåken (hva nå enn det egenlig er..? ekstremt våken, ser jeg for meg). Uansett da. Internett er deilig. Unektelig. Men for de emosjonelt ustabile burde det kanskje være et slags sikkerhetsnett eller noe. Angreknapp f.eks. Sånn burde livet også være. Med sikkerhetsnett og eventuelt angreknapp. Neida. Nå bare tulla jeg altså. Seriøst. Livet med angreknapp. Haha. Man må bare hoppe. Med begge beina på likt helst. Fortrinnsmessig edruelig og (år)våken. Jeg skal ta imot mine egne råd i dag, siden ingen av dere kom på å være like lur som meg. Nå skal jeg legge meg. Jeg lover.

Livet og jeg

Livet. Er så mangt. Mangfoldig kan man kanskje si (mange sier det da, så jeg sier det jeg og). Jeg er visst ikke helt tilfreds. Men det skal visst nok være bra. Det sa hvertfall Ally Mc.Beal da hun var på TV, og man bør jo ta med seg andres erfaringer på veien, så jeg gjør det da. Mangfoldig og utilfreds som jeg er. Hvem kan ønske seg noe mer enn det. Jeg vet jo ikke det da, for jeg er jo begge deler på en måte. Det er det rare med livet. Det er så rart, og det skal man liksom være glad for. Men ikke for glad heller, for man bør jo være litt misfornøyd også, så det er bare å passe seg. Altså, jeg mener ikke dette i et humant verdensperspektiv. Kjære dere. De som trodde at jeg skulle være politisk korrekt og konkludere med at jeg har det så godt at jeg ikke vet det selv, kan bare slutte å lese nå. For jeg er selvopptatt og vanskelig i dag. Og sånn er livet også. Jeg bare sier det. Mangfoldig som jeg og livet er, har vi plass til selvopptatthet og vanskelighet. Og her har du oss. Jeg og livet. I skjønn forening egentlig. To sider av samme sak sier du. Javel. På tide å legge seg for syrilige unge damer.

Ukritisk

Jeg blir ukritisk på morgenkvisten. Ukritisk til meg selv og bloggeinnleggene.

Kommafeil

Siden jeg var i gang tar jeg like gjerne et innlegg til. Kreativiteten har ingen grenser på morgenkvisten ser det ut til. Eller jeg skal ikke skryte på meg noe kreativitet heller merker jeg. Jeg kjeder meg, og det holder i massevis til å skrive bloggeinnlegg.

I senere tid har jeg blitt svært oppmerksom på at jeg ikke kan kommaregler. Jeg vet rett og slett ikke hvor kommaene skal stå, og når og hvorfor og sånn. Sist uke leverte vi gruppeeksamen, og når mine bidrag til teksten skulle rettes var det ikke måte på kommafeilene. Og her sitter jeg og blogger som bare det, og har kommafeil fra ende til annen. Så jeg tenkte at dette skulle være en liten beklagelsesmelding til dere som har måttet pine dere gjennom snart to år med bloggeinnlegg fulle av kommafeil. Problemet er at jeg fortsatt ikke har den fjerneste anelse om hvor kommaene egentlig burde stå til en hver tid, så det blir neppe bedre med tiden. Det er vel en av de mange tingene som jeg bare finner meg i at jeg ikke kan, og driter i det. Litt sløvt. Jeg ser den. Men når barneskolekunnskapene har sviktet får det heller være altså.

Tiloverstiden

Hallo. Jeg later som jeg fortsatt er en blogger i blodet, og river i med et innlegg. Men det er beklagelig å melde at den eneste grunnen til at jeg gidder å skrive noe innlegg er at jeg som så ofte ellers har tatt feil av den lunefulle timeplanen og kommet på skolen helt uten mål og mening. Men det er greit syns jeg. Når jeg er så utrolig dårlig til å forstå min egen timplan etter 2.5 år på denne skolen kan jeg bare ha det så godt. Jeg innser at det høres ut som jeg ikke har helt oversikten i livet, og det stemmer kanskje til en viss grad, men jeg kommer meg iallefall opp om morgenen og det er jo det viktigste, har jeg hørt. Og forsåvidt er det mye fornuftig å ta seg til på skolen. Men jeg føler litt at denne tiden er jo liksom til overs da. For jeg hadde jo planlagt å være på forelesning og ikke lest noe uansett, så jeg føler ingen skyld for at jeg ikke leser nå. Okei. Kanskje litt skyld. Men ikke nok til å begynne å lese, for å si det sånn. Så jeg surfer og drømmer meg bort. Og det gjør jeg bra.

oktober

Oktober nærmer seg slutten. Det er litt trist syns jeg. Jeg liker oktober. Oktober er liksom så stor og vennlig og rolig. Alt kan skje i oktober. Vi er jo bare i oktober! Alt er mulig. Det hele blir en del mer seriøst når november kommer og gjør sitt inntog i tilværelsen. Da er vi faretruende nær desember, og januar er like rundt hjørnet. Jeg liker forsåvidt desember da. Altså, jul er jo absolutt et høydepunkt jeg ikke ville gått glipp av. Men januar og februar har en bitter ettersmak altså. Og egentlig mars og april også. Skal si jeg er negativ. Sorri altså. Men sammenlignet med oktober blekner de fleste. Utenom august og september kanskje. Og mai da. Men i mai må jeg alltid ha eksamen. Så mai kommer ikke til sin rett før jeg er ferdig å studere. Men da tror jeg at mai vil bli en bra favorittkandidat. Juni og juli har jeg ikke noe avklart forhold til tydligvis. Jeg må jo alltid jobbe røven av meg for å tjene til livets brød eller noe. Juni og juli har nok absolutt potensiale på sikt. Jeg tror det. Men per dags dato er det oktober som leder. Absolutt. Akk den ville vare litt lenger.

26

Jeg syns kanskje jeg burde tilføye at jeg har blitt 26 år siden sist. Hva sier man til sånnt? Jeg er usikker. Jeg er 26 år og usikker. Jeg burde sikkert være skrekkelig selvsikker og kunne svært mye om så mangt siden jeg faktisk er 26. Men jeg merker at jeg føler meg som en dum 25 åring ennå. Jeg håper virkelig at dette skal forandre seg snart. Når jeg nå faktisk er 26 år vil jeg ikke la denne tiden gå fra meg akkurat, til å gå rundt å føle meg som en annen jypling på 25. Neitakk. Visdom. Kom du bare. Jeg er klar til å bli smart og lur. Jeg vet jo at de lure (som i og for seg kan være både under og over 26 altså. For all del) sier at visdommen kommer med tiden. Men hvor er tiden nå spør jeg da? Og når har den da i såfall tenkt å komme? Hm? Si meg det, dere luringer.