Baksetet

Baksetet er ikke noe blivende sted. Baksetet er liksom litt sånn som kjellerstuen. Det store andrevalget. Altså, ikke der man ville oppholdt seg om man fikk velge fra øverste hylle. Ikke sant. Ant øverste hylle kan man vel si, selv om det er det jo ingen som sier. Baksetet seiler inn som en suveren 2.plass. Like bak forsetet. En mager trøst sier kanskje du. Enig sier jeg.

Ta plass og lukk dørene

Å være varm eller kald burde ikke være et problem. Det er jo nesten barnelærdom. Eller. Åpenbaringsskriften er vel ikke barnelærdom egentlig. Uansett. Lunken er definitivt det verste man kan være.

Jeg beklager å måtte si meg uenig med skriften. Men her i Rakes residens hadde det vært en stor fordel å være lunken. Men den gang ei. Her er det i følge familiens respektive medlemmer enten varmt eller kaldt. Og alle vil egentlig bare være lunkne. Tenke seg til.

Tysker-tøys

Jeg skal til Tyskland i september. Jeg og resten av sosionomspirene i klassen skal på tur til Frankfurt for å se på sosiale problemer. Det blir nok sosialt. For å si det sånn.

Så har det seg slik at jeg traff et tysk par her en dag da jeg var på tur. Å, tenkte jeg. Her får jeg en forsmak på tysklandsturen. Et møte med et par vaskeekte tyskere, kan det bli bedre. Men det som skjedde var at disse tyskerene, helt ut av det blå, før jeg hadde fått åpnet munnen og sagt "guten tag" som betyr god dag, bablet i vei på uforståelig tysk, og ga seg til å spørre meg spørsmål på tysk da selvfølgelig. "Høh" sa jeg. "Guten tur" hostet jeg frem, smilte mitt vakreste smil og gikk.

Og i stedet for å bli ydmyk og tenke huffameg-jeg-burde-jo-virkelig-kunne-tysk, blir jeg irritert. Hva i huleste er det de tyskerne forventer? Jeg må si jeg synes det var rimelig frekt å komme her og oppføre seg som om det var tysk som var morsmålet i dette landet.

Bare vent tenker jeg i mitt stille sinn. I september skal de tyskerne få smake sin egen medisin. Da skal jeg til tyskland og bare snakke norsk, så får vi se hvem som blir lange i maska. Ha!