Crap

Jeg skriver mye crap for tiden. Kanskje jeg skulle begynne å skrive sanger heller. Lage band og bli berømt og sånn. Jeg har tydeligvis nok på hjertet hvertfall. Altså, til å skrive sanger, mener jeg. Men så er det jo kjedelig å lage en masse sanger om crap da. Altså, hvis jeg først skulle blitt popstjerne, så skulle jeg sørenmeg gjort det med en viss stil. Så det med sangtekstene kan jeg visst bare glemme. Litt trist på en måte, at popstjernedrømmen gikk i vasken etter bare 10 sek. men men. Sånn er nå en gang livet, og da er det ikke mye å gjøre altså. Det får bli crap på bloggen da. Jeje.

Dilemma

Hva er best? Å leve bekymringsløst fra dag til dag uten å ha mulighet til oppnå noe som helst, eller å ha alle muligheter åpne, men alltid risiko for å mislykkes, og da i tillegg bekymre seg en del.

Fornuftig

Det er noe med å være fornuftig. Det er så utligjengelig altså. Jeg mener. En ting er å ha evne til å vurdere hva som er bra eller dårlig eller sunt eller usunt. Det er jo forsåvidt lett, og man kan jo velge å være rasjonell og smart. Men det betyr jo ikke at jeg liker gulrot bedre enn sjokolade? Det er jo ingen som klarer å lure meg til å tro at hvis jeg bare prøver litt, så kommer gulroten til å smake mye bedre enn sjokolade noen gang har smakt, så det er bare å drite i å spise mer sjokolade. For all del da. Jeg vet jo at jeg ikke kommer så langt med sjokoladen. Bare noen små sukkersjokkaktige minutter, så er gleden over. I forhold til gulroten som sikkert holder hele veien til Dakar, eller hvor man nå helst vil hen. Men sjokolade slutter jo ikke å være attraktiv av den grunn. Den gjør jo ikke det. Til tross for at jeg vet så veldig mye bedre. Hva gjør man så? Skal man liksom være fornuftig da eller? Og bare spise gulrøtter og være smart hele tiden? Si meg det.

Gulrot, anyone?

Internett

Er ikke internett deilig? Jo. Deilig. Her kan man publisere det mest utrolige altså. Veldig merkelig egentlig. At vi har lov til det. Alt man kan skrive. All skaden man kan påføre seg selv og andre. Gjennom en liten laptop. Ja. Fort gjort vet du. Så det er vel best å forholde seg edruelig og årvåken når man sitter med sin egen bloggside og kan spre rundt seg med dritt. Flaks for meg da at jeg er edruelig og våken, om ikke årvåken (hva nå enn det egenlig er..? ekstremt våken, ser jeg for meg). Uansett da. Internett er deilig. Unektelig. Men for de emosjonelt ustabile burde det kanskje være et slags sikkerhetsnett eller noe. Angreknapp f.eks. Sånn burde livet også være. Med sikkerhetsnett og eventuelt angreknapp. Neida. Nå bare tulla jeg altså. Seriøst. Livet med angreknapp. Haha. Man må bare hoppe. Med begge beina på likt helst. Fortrinnsmessig edruelig og (år)våken. Jeg skal ta imot mine egne råd i dag, siden ingen av dere kom på å være like lur som meg. Nå skal jeg legge meg. Jeg lover.

Livet og jeg

Livet. Er så mangt. Mangfoldig kan man kanskje si (mange sier det da, så jeg sier det jeg og). Jeg er visst ikke helt tilfreds. Men det skal visst nok være bra. Det sa hvertfall Ally Mc.Beal da hun var på TV, og man bør jo ta med seg andres erfaringer på veien, så jeg gjør det da. Mangfoldig og utilfreds som jeg er. Hvem kan ønske seg noe mer enn det. Jeg vet jo ikke det da, for jeg er jo begge deler på en måte. Det er det rare med livet. Det er så rart, og det skal man liksom være glad for. Men ikke for glad heller, for man bør jo være litt misfornøyd også, så det er bare å passe seg. Altså, jeg mener ikke dette i et humant verdensperspektiv. Kjære dere. De som trodde at jeg skulle være politisk korrekt og konkludere med at jeg har det så godt at jeg ikke vet det selv, kan bare slutte å lese nå. For jeg er selvopptatt og vanskelig i dag. Og sånn er livet også. Jeg bare sier det. Mangfoldig som jeg og livet er, har vi plass til selvopptatthet og vanskelighet. Og her har du oss. Jeg og livet. I skjønn forening egentlig. To sider av samme sak sier du. Javel. På tide å legge seg for syrilige unge damer.