søndag 10. august 2008

Frk.Kjederseg 3

Jeg skal pønske ut en ny hobby. Det blir gøy. En hobby som kan foretas helt alene midt på natten, som er veldig givende og stillferdig og berikende. Jeg kommer egentlig bare på strikking, men jeg er skikkelig dårlig å strikke, så det får bli noe annet. Jeg har prøvd nemlig, og det resulterte i et hullete halvferdig skikkelig stygt babyteppe til min kjære nevø, som nå er et år og ennå ikke har fått noe teppe av tante Arnhild. Jeg må definitivt komme på noe annet enn strikking.

Frk.Kjederseg 2

Kjeder meg fortsatt. Veldig.

Frk.Kjederseg

Ååå som man kjeder seg på jobb...

Frk.Innfall

Jeg får en del innfall sånn på generell basis. F.eks å bli skikkelig flink på rollerblades (la opp etter 1 time. Skylder på manglenede felleskap) eller begynne å danse ballett (noe jeg på ingen måte kan kunne, kommer til å kunne eller hadde kunt, men gjorde i det minste et ærlig forsøk) eller å ha bare hvite håndklær (gjennomført!) eller lage vafler hver dag (avsluttet prosjekt) o.l. Disse innfallene blir det ikke færre av når jeg har sommerferie, jobber nattevakter og kjeder meg en liten smule i tillegg. For øyeblikket har jeg funnet ut at jeg vil ha en perser-katt, røde negler, karnapp (noe som egentlig er veldig stygt...herrlighet) og bli en kløpper på torader. En salig blandig av litt dårlige påfunn. De røde neglene var forsåvidt enkle å fikse, selv om de ser helt forferdelige ut. Det er litt verre med perseren og karnappen. De får ta plass på den berømte hyllen som begynner å bli ganske stor. Toraderen har jeg ikke helt gitt opp ennå. Noen som har en til salgs kanskje?

onsdag 6. august 2008

Frk.Mord

Inntil nylig levde jeg mitt liv som en bilist uten et eneste mord på samvittigheten. Senest for en uke siden ga jeg meg selv et par klapp på skulderen fordi jeg ikke en gang hadde tatt en liten spurv av dage, og så for meg at resten av sjåførtilværelsen skulle forholde seg likedan. Men akk og ve. Sånn skulle det ikke bli. På søndag er jeg ganske sikker på at jeg pløyde over et stakkars lite piggsvin som så det for godt å krysse veien i mørket, akkurat idet jeg akslererte for å gire fra første til andre gir. Tenke seg til. Jeg ble selvfølgelig lettere hysterisk og valgte å tro at det sikkert var en avis eller noe som lå der flatklemt midt i veien bak meg. Men. I kveld innhentet mitt morderaktige jeg meg selv, da jeg glad og fri skulle kjøre fra Tau til Jørpeland. Ikke langt på vei skimtet jeg en skapning i venstre hjørne av synsfeltet, og uten at jeg fikk tenkt meg om havnet en eller annen fugl inn under bilen og møtte sin sikre død mellom asfalt og venstre bakhjul.

Ikke kan jeg si at samvittigheten plager meg uavlatelig heller. Det går helt greit. Men livet som pur og samvittighetsfull bilist er herved over. Desverre.