Tiloverstiden

Hallo. Jeg later som jeg fortsatt er en blogger i blodet, og river i med et innlegg. Men det er beklagelig å melde at den eneste grunnen til at jeg gidder å skrive noe innlegg er at jeg som så ofte ellers har tatt feil av den lunefulle timeplanen og kommet på skolen helt uten mål og mening. Men det er greit syns jeg. Når jeg er så utrolig dårlig til å forstå min egen timplan etter 2.5 år på denne skolen kan jeg bare ha det så godt. Jeg innser at det høres ut som jeg ikke har helt oversikten i livet, og det stemmer kanskje til en viss grad, men jeg kommer meg iallefall opp om morgenen og det er jo det viktigste, har jeg hørt. Og forsåvidt er det mye fornuftig å ta seg til på skolen. Men jeg føler litt at denne tiden er jo liksom til overs da. For jeg hadde jo planlagt å være på forelesning og ikke lest noe uansett, så jeg føler ingen skyld for at jeg ikke leser nå. Okei. Kanskje litt skyld. Men ikke nok til å begynne å lese, for å si det sånn. Så jeg surfer og drømmer meg bort. Og det gjør jeg bra.