Sykkel-hild. No more.

Jeg er en ypperlig syklist. Sånn i all beskjedenhet vil jeg våge å påstå at jeg sykler ganske bra. Jeg liker å sykle.

Likevel må jeg si at jeg ikke liker sykler. Og det av den enkle grunn at sykkelen min har punktert. Igjen. Jeg syns rett og slett at det å punktere i tide og utide er rimelig usympatisk, for ikke å snakke om unødvendig. Med fare for å bli litt vel personlig for internettet vil jeg bare si at jeg blir skikkelig sur, og jeg tror nesten jeg vil gå så langt som å si at jeg hater sykler som punkterer. De kan bare ha seg vekk og finne seg et annet sted å bo.

Hva har jeg lært av dette? Aldri å stole på sykler. Lunefulle sykler som rett og slett gir blanke. Nei, nok er nok. Heretter skal jeg bare gå. Overalt. Og det kan jo absolutt bli et problem.

Takk for meg.

Livets lyse sider

Nå som jeg har blitt en skikkelig vestkant-berte synes jeg det var på tide med et nytt og snobbete blogginnlegg. Eller, jeg skal prøve å ikke være så snobbete da, selv om det kan bli utfordrende siden jeg tross alt har flyttet til Frøen.

Frøen er ikke akkurat milevis fra folk, nei tvert imot. Den pulserende storbyens mest spennende lyskryss er bare et par steinkast unna denne lille grønne perlen i vest med det sjarmerende navnet Frøen. Kan det bli bedre? Ikke vet jeg.

Men altså, Majorstuen som man nesten kan kaste stein på fra Frøen, har så mangt å by på; Foruten trikkeskinner og høy lyskryss-faktor finner man butikker i fleng, 7-eleven, og deilig eksos og billarm. Hva er vel bedre enn å vandre gatelangs, kjøpe seg en pølse eller noe, og kanskje ende opp i foajeen på colosseum før en tar sykkelen fatt og trør seg hjem til Frøen?