oktober

Oktober nærmer seg slutten. Det er litt trist syns jeg. Jeg liker oktober. Oktober er liksom så stor og vennlig og rolig. Alt kan skje i oktober. Vi er jo bare i oktober! Alt er mulig. Det hele blir en del mer seriøst når november kommer og gjør sitt inntog i tilværelsen. Da er vi faretruende nær desember, og januar er like rundt hjørnet. Jeg liker forsåvidt desember da. Altså, jul er jo absolutt et høydepunkt jeg ikke ville gått glipp av. Men januar og februar har en bitter ettersmak altså. Og egentlig mars og april også. Skal si jeg er negativ. Sorri altså. Men sammenlignet med oktober blekner de fleste. Utenom august og september kanskje. Og mai da. Men i mai må jeg alltid ha eksamen. Så mai kommer ikke til sin rett før jeg er ferdig å studere. Men da tror jeg at mai vil bli en bra favorittkandidat. Juni og juli har jeg ikke noe avklart forhold til tydligvis. Jeg må jo alltid jobbe røven av meg for å tjene til livets brød eller noe. Juni og juli har nok absolutt potensiale på sikt. Jeg tror det. Men per dags dato er det oktober som leder. Absolutt. Akk den ville vare litt lenger.

26

Jeg syns kanskje jeg burde tilføye at jeg har blitt 26 år siden sist. Hva sier man til sånnt? Jeg er usikker. Jeg er 26 år og usikker. Jeg burde sikkert være skrekkelig selvsikker og kunne svært mye om så mangt siden jeg faktisk er 26. Men jeg merker at jeg føler meg som en dum 25 åring ennå. Jeg håper virkelig at dette skal forandre seg snart. Når jeg nå faktisk er 26 år vil jeg ikke la denne tiden gå fra meg akkurat, til å gå rundt å føle meg som en annen jypling på 25. Neitakk. Visdom. Kom du bare. Jeg er klar til å bli smart og lur. Jeg vet jo at de lure (som i og for seg kan være både under og over 26 altså. For all del) sier at visdommen kommer med tiden. Men hvor er tiden nå spør jeg da? Og når har den da i såfall tenkt å komme? Hm? Si meg det, dere luringer.

Bok-hild

Jeg er ekstremt dårlig på å lese ferdig bøker. Rett og slett et oppkom av dårlighet. Jeg begynner til stadighet på nye bøker, det er ikke noe problem. Alle bøker høres jo svært interessante og spennende ut, og jeg har virkelig lyst å lese nesten alle de bøkene jeg begynner på. For jeg begynner en del. Hyppig ville kanskje noen si. Jeg lar meg forføre av et spennende ytre og litt bra omtale, også begynner jeg og leser i vei med liv og lyst og syns det er den beste boken ever. Helt til jeg blir lei. Eller blir forhindret eller noe i den dur. Da legger jeg boken fra meg og driter i den etterpå. Enn hvor bra den sikkert var eller spennende eller hva som helst. Der ligger den. På nattbordet. I skjønn(litterær) (haha) forening med andre avdankede nedprioriterte perler av noen bøker som jeg har latt meg rive med av helt til jeg gikk lei.

Jeg syns at dette vitner om et noe dårlig karraktertrekk. Hva er det for noe liksom. Å legge fra seg bøker til stadighet. Jeg vil jo helst være en fullfører. En målrettet kvinne som vet hva hun vil og gjennomfører alt mellom himmel og jord. Men jeg er visst ikke slik. Jeg er vel laget av noe lett antennelig materiale som brenner ut ganske raskt. Forferdelig. Jeg må visst skjerpe meg. Det første steget mot forandring er alltid å innse sitt misbruk, har jeg hørt. Misbruk og misbruk. Jaja. De bøkene. Kanskje de føler seg misbrukt og stigmatisert. De aller fleste på kloden føler seg jo stigmatisert og er misfornøyde med et eller annet, så bøkene har det vel likedan. Jeg nekter uansett å være en del av det. Nå er det nok. Nå skal jeg fullføre. Bøker. 4 ever.

For et langt innlegg.