Bok-hild

Jeg er ekstremt dårlig på å lese ferdig bøker. Rett og slett et oppkom av dårlighet. Jeg begynner til stadighet på nye bøker, det er ikke noe problem. Alle bøker høres jo svært interessante og spennende ut, og jeg har virkelig lyst å lese nesten alle de bøkene jeg begynner på. For jeg begynner en del. Hyppig ville kanskje noen si. Jeg lar meg forføre av et spennende ytre og litt bra omtale, også begynner jeg og leser i vei med liv og lyst og syns det er den beste boken ever. Helt til jeg blir lei. Eller blir forhindret eller noe i den dur. Da legger jeg boken fra meg og driter i den etterpå. Enn hvor bra den sikkert var eller spennende eller hva som helst. Der ligger den. På nattbordet. I skjønn(litterær) (haha) forening med andre avdankede nedprioriterte perler av noen bøker som jeg har latt meg rive med av helt til jeg gikk lei.

Jeg syns at dette vitner om et noe dårlig karraktertrekk. Hva er det for noe liksom. Å legge fra seg bøker til stadighet. Jeg vil jo helst være en fullfører. En målrettet kvinne som vet hva hun vil og gjennomfører alt mellom himmel og jord. Men jeg er visst ikke slik. Jeg er vel laget av noe lett antennelig materiale som brenner ut ganske raskt. Forferdelig. Jeg må visst skjerpe meg. Det første steget mot forandring er alltid å innse sitt misbruk, har jeg hørt. Misbruk og misbruk. Jaja. De bøkene. Kanskje de føler seg misbrukt og stigmatisert. De aller fleste på kloden føler seg jo stigmatisert og er misfornøyde med et eller annet, så bøkene har det vel likedan. Jeg nekter uansett å være en del av det. Nå er det nok. Nå skal jeg fullføre. Bøker. 4 ever.

For et langt innlegg.