Jeg sitter her da og utsetter a skrive eksamen. Jeg er skikkelig flink til a utsette. Jeg sitter her og utsetter og utsetter og det gar stralende. Ikke noe problem. Deilig utsettelse. Bekymringslos utsettelse. Behagelig utsettelse. Det eneste minuset med utsettelsen er jo at den ikke varer evig.

I gar hadde jeg et innfall om jeg heller skulle bli DJ slik at jeg slapp a skrive oppgaver. Det ble ikke tatt vel imot i den norske leiren. Jeg ble uglesett og forstod at det var ingen som ville hatt meg som DJ verken her eller der. Men jeg innser jo at dette var et noe overildt (overildt? er det det det heter eller?) innfall. Sa jeg far vel bli sosionom alikevel da. Etter utsettelsen da selvfolgelig.