Fornuft

Jeg innser jo at det virker som vi ikke gjor noe fornuftig her borte i Chile. Men det stemmer altsa ikke, for a ha det pa det rene. Til tider er vi skrekkelig fornuftige, og sitter inne hele dagen lang og gjor fornuftige ting og tenker fornuftige tanker. Sa gar vi pa jobb og er fornuftige der ogsa. Vi kler oss i fornuftige klar og sitter fornuftig rett opp og ned mens vi grubler over fornuftige saker, og kommer frem til fornuftige konklusjoner. Vi ser pa hverandre med fornuftige blikk, og sier fornuftige ord. Det fornuftige gror. For a si det sann.

Dette med fornuften kunne absolutt hatt sa mangt for seg hvis bare noen hadde lagt merke til det. Litt verre er det nar man sitter der og er fornuftig helt uten at noen i det hele tatt merker det, eller setter pris pa all fronuftigheten. For det viser seg, etter 2.5 mander i praksis, at fornuftigheten kommer helt til kort nar den skal konkurrere med hvit hud og bla oyne. Man skulle jo kanskje tro at fornuftighet var internasjonalt, og apenlyst for det blotte oye, men sann er det altsa ikke.

Jeg hadde tenkt meg en skikkelig saftig avslutning her, men det ser ikke ut for at jeg kommer pa noe fornuftig. Kanskje er det den hvite huden min som har gatt meg til hodet.