Anne Marit e sjuge. Så hu sitte her på kjøkken dagen lang, stakkar jentå, te glede for meg som bør holda meg på rommet med pcen i min favn og skriva eksamen. Uansett. I dag kom hu med et visdomsord til verden: Den som ler sist ler best.
Okei. Det e sikkert vel og bra å le sist. Men eg lige å le fyst. Eg gjør jo det. Det e jo ikkje någe særligt egentlig, å sitta der uten å le, når andre ler som bare det. Og ein kan jo ikkje var så sikker på å få le i det heila egentlig. Der e jo ingen garanti for den som må le sist?! Blir det då fortsatt best? Hm. Någe å tenka på i desse eksamenstider.
Me lige å le fyst
8 kommentarer:
Du vett de går ann å le både først og sist
Eg liker at du ler først! Det får meg til å føle meg så morsom.. hehe :) Kanskje eg melder meg på standup komiker show hvis det forsetter slik?
Tror egentlig dette ordtaket bare er et trøsteordtak til de som ikke skjønner vitser sånn med det første. Å le sist er da ofte mer flaut enn bra?
Ok
et snev av lykke er å gå hjemover å tenke på at man skal ordne papirene i en perm og sette fine rosa, "skille post-its" på de ulike artiklene. Jeg ler ikke spesielt mye, men det gir likevel en ganske god følelse...
Hm. En anonym luring med skille post its har sneket seg inn på bloggen.
eg har ledd sist de to foregående dagene...
..
når tv2 bertene melde regn.. ja..så kler eg meg itte det..
solå skinne selvfølgelig når går hjemmefra med allværsjakken min.
men liga fullt så regne d når eg ska hjem...
ha! der fekk du den! tenke eg då, om alle de trippende, lettkledde jentene så ler fyst..
Eileen. Visdom i praksis. Nydeligt.
Legg inn en kommentar