I kveld då eg gjekk heim fra jobb, tenkte eg at dette e dagen for å skriva et skikkelig bra og fint blogge-innlegg. Om vind i håret, blomster i luftå, og tusen muligheter.
Dette va et særdeles lyst øyeblikk. Virkelig. Eg hadde vind i håret, blomsterblader i luftå, og muligheter i øst og vest. Mulighetene e der jo liksom alltid, di bare virke meir eller mindre utilgjengelige sånn på generell basis. Utenom i kveld. I et lite øyeblikk va verden for mine føtter.
Mereklige greier. Nå e eg vanlig igjen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Var jo flott at du fikk foreviget øyeblikket i et bloggeinnlegg, da. Slikt skjer jo ikke hver dag. Er jo naturlig nok vanlig som er vanligst..
Legg inn en kommentar