Gulrot, anyone?
søndag 22. februar 2009
Fornuftig
Det er noe med å være fornuftig. Det er så utligjengelig altså. Jeg mener. En ting er å ha evne til å vurdere hva som er bra eller dårlig eller sunt eller usunt. Det er jo forsåvidt lett, og man kan jo velge å være rasjonell og smart. Men det betyr jo ikke at jeg liker gulrot bedre enn sjokolade? Det er jo ingen som klarer å lure meg til å tro at hvis jeg bare prøver litt, så kommer gulroten til å smake mye bedre enn sjokolade noen gang har smakt, så det er bare å drite i å spise mer sjokolade. For all del da. Jeg vet jo at jeg ikke kommer så langt med sjokoladen. Bare noen små sukkersjokkaktige minutter, så er gleden over. I forhold til gulroten som sikkert holder hele veien til Dakar, eller hvor man nå helst vil hen. Men sjokolade slutter jo ikke å være attraktiv av den grunn. Den gjør jo ikke det. Til tross for at jeg vet så veldig mye bedre. Hva gjør man så? Skal man liksom være fornuftig da eller? Og bare spise gulrøtter og være smart hele tiden? Si meg det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Nei! er mitt svar. Man skal da unne seg litt godsaker nå og da. Gulrot blir ALDRI som sjokolade.
Hva var det som holdt helt til Dakar igjen? Var det Stimorol?
Jeg setter pris på tilbakemeldingen din Torstein. Jeg kan også melde at det opprinnelig er Orbit som varer hele veien til Dakar. Og nå også gulrot da. Men personlig har jeg kommet til en annen konklusjon enn deg. Hvis jeg måtte velge. Og det må jeg jo. Så ville jeg heller spist gulrot og dratt til Dakar, enn å sitte i norge og bli fet av sjokolade.
Du har nå alltid slike merkelige alternativer som du må velge mellom. Blant annet denne:
Å leve bekymringsløst fra dag til dag uten å ha mulighet til oppnå noe som helst, eller å ha alle muligheter åpne, men alltid risiko for å mislykkes, og da i tillegg bekymre seg en del.
Og nå altså Norge og fet av sjokolade, eller Dakar og gul av gulrot..
Legg inn en kommentar