Frk.Mord

Inntil nylig levde jeg mitt liv som en bilist uten et eneste mord på samvittigheten. Senest for en uke siden ga jeg meg selv et par klapp på skulderen fordi jeg ikke en gang hadde tatt en liten spurv av dage, og så for meg at resten av sjåførtilværelsen skulle forholde seg likedan. Men akk og ve. Sånn skulle det ikke bli. På søndag er jeg ganske sikker på at jeg pløyde over et stakkars lite piggsvin som så det for godt å krysse veien i mørket, akkurat idet jeg akslererte for å gire fra første til andre gir. Tenke seg til. Jeg ble selvfølgelig lettere hysterisk og valgte å tro at det sikkert var en avis eller noe som lå der flatklemt midt i veien bak meg. Men. I kveld innhentet mitt morderaktige jeg meg selv, da jeg glad og fri skulle kjøre fra Tau til Jørpeland. Ikke langt på vei skimtet jeg en skapning i venstre hjørne av synsfeltet, og uten at jeg fikk tenkt meg om havnet en eller annen fugl inn under bilen og møtte sin sikre død mellom asfalt og venstre bakhjul.

Ikke kan jeg si at samvittigheten plager meg uavlatelig heller. Det går helt greit. Men livet som pur og samvittighetsfull bilist er herved over. Desverre.