søndag 16. desember 2007

Noen ganger er jeg bare så sykt lei av meg selv. Sånn genuint lei av å være så irriterende tilstede i meg selv. Foreksempel akkurat nå. Fytti grisen. Klokka er snart 03.00, og her ligger jeg og er nødt til å ha mitt irriterende jeg som selskap. Kanskje det er derfor Gud har funnet på at vi skal sove. Sånn at vi får en pause, og ikke skal bli sprø av oss selv. Gud er en luring. Men hva hjelper vel det meg? Jeg ligger her på venterommet og irriterer meg over meg selv uten å være i nærheten av å sove. Herrlighet. Jeg er skikkelig utrivelig akkurat nå. Ikke sant, i motsetning til at jeg da vanligvis anser meg selv å være hyggelig så det holder. Jeg merker at det er på tide å slutte å skrive ting som jeg har til hensikt å publisere på bloggen. Takk for nå. Vi har hatt det fint. Eller noe.

1 kommentar:

Anonym sa...

Det var veldig mange tanker på en gang. Har ikkje heilt fått sortert de sjøl, men heilt enig i at du e veldig hyggelig, at Gud e ein luring og at de e kjipt å ikkje få sove.