Sonetter

Siden jeg har sluttet å blogge synes jeg det er på sin plass å opplyse om at eg har begynt å skive sonetter i stede. Bloggen ble litt for løsaktig for en sjangerrytterinne som megselv, så jeg har slått meg på sonettene da vettu. Åjada. Sonettene har ingen grenser når de først våkner til liv. Men hvem er det som leser sonetter? Jeg vet ikke. Jeg føler liksom at sonettemiljøet er litt smalt og vankelig å få innpass i, hvertfall hvis man sammenligner det med bloggemiljøet som står der med åpne armer og strekker seg utover det ganske internett. Det er faktisk kommet til et punkt der jeg vurderer å legge ned sonetteproduksjonen og heller være vanlig igjen. Jeg trives jo best med å være vanlig og leve i det fargerike fellesskapet og alt det der. Sonettene får legges på hylla, der de hører hjemme. Så får bloggen leve eller dø, slik som alle oss andre.