Jeg skjønner jo at denne bloggen har litt ymse funksjoner for meg. Jeg begynner så smått å innse at jeg blogger for å slippe å gjøre andre ting som er kjedelige og teite. Og det er kanskje ikke da man burde blogge akkurat, siden det som da blir forfattet ofte har en litt aggresiv og irritert undertone. Men jeg gjør det likevel. Lenge leve unnskyldningsbloggen.