Avogtil tror jeg at Gud ler av meg. Litt sånn godmodig, humrende i skjegget. Hehe tenker Han. Arnhild, hun skjønner visst ingenting...hehe. Neivel. Det stemmer sier jeg. Skjebnens ironi flirer meg i ansiktet, og Gud humrer. Tror jeg da. Jaja. Det er på tide å legge seg for unge piker. Jeg får satse på at den store livsvisdommen skal komme som en tyv om natten eller noe.