Fugleskremt

I dag har eg vore på aker brygge og mata såkalte ender (les: måker). Dette e ikkje spøk. Kjære vene. Måker e ikkje akkurat verdens vennligaste fjærkre (eg vil med dette gjør det klinkande klart at fjærkre ikkje ska stigmatiseras i denne teksten. Det hadde vore et utilgiveligt overtramp overfor andre fuglearter som e langt meir trivelige enn måker).

Uansett. Eg blei litt redd desse måkene på aker brygge, mens måkene sjøl viste ingen tegn til frykt. Merkeligt. By-måker. På Tau holde måkene seg der di høre heima (tar sjølkritikk for å høyras rasistisk ut, men dette e tross alt fuglar. Ikkje mennesker. Og fuglane høyre jo heima i naturen. Sånn fra Gud si sida. Vil eg våga å påstå), på bøljan blå. Nå va me rektigt nok på ei brygga, og måkene holdt seg for det mesta på bøljan blå, utenom når di baksa ukontrollert rundt meg mens di skreik og bar seg. Måker på avveie. Eg blei skremt. Takk for i dag og go natt.

Måke på trygg avstand.