Neglefliseri

Her komme der et veldig jentete innlegg. Beklage. Men hallo, eg e jo jenta, så det går vel greit håpe eg. Love å skriva någe kjønnsnøytralt neste gang.

For et år siden såg hendene og neglene mine sånnher ut. Eg va fornøyd. Nå ska det seias at hendene og neglene mine ikkje akkurat har verdens største potensiale, men det dåkk ser her e altså as good as it gets.

Det trista e jo at både hendene og neglene for lengst har slutta å oppføra seg eksemplarisk. Og nå e eg lei av det. Eg vil at di ska var fine! Filler heller.

Eg har an.

Me har tikken på nettet, og eg har an. Eg må sei eg ser det som en ære. Å bli tikka. For alle dåkk i heile verden (regne med at eg har et ganske stort publikum ja), så kan eg informera om at eg har blitt "tikka" og må skriva 6 rare ting om meg sjøl, og "tikka" 6 andre. Eg e jo ikkje så veldig rar då. Så det va jo synd, men eg ska filler gjør mitt beste. Som vanlig.

1. Eg har hatt ein karriære (kort som sådan) som gatemusikantinne ved fontenen ved nationalteateret. Syngende gitartrubadur. Everlybrothers' "Dream" har vel knapt sitt bedre dager. Med norsk tekst viss eg huske rett.

2. Eg har vore ein del på gangen i min pure barndom. På barnaskulen. Kasta på gangen. Syns det e veldig rart. Eg syns jo sjøl at eg e ganske grei. Tippe hu leraren hadde syns det hu og viss ha hadde tenkt seg litt om. Men det gjorde hu altså ikkje. Gang på gang. For å sei det sånn.

3. Eg har spist såkalt balote; halvutvikla kyllingfoster som har blitt kokt i sitt eget eggeskall. Kan anbefalas for alle som vil ha salmonella og diverse. Eg har egentlig spist ein del rare ting. Ska ikkje sei så møje meir om det.

4. Eg har tatt svømmeknappen. Vett kje heilt kafforein, men eg har nå jaffal ein knapp. Kanskje ikkje så rart. Egentlig heilt vanlig. Men fint då. Symbolsk.

5. Eg elske å pussa tennene. Rart? Litt kankje..?

6. Også like eg ikkje Francine Rivers. Eller, hallo, eg lige sikkert hu, men eg e ikkje akkurat fan av bøkene hennas, i motsetning te alle andre kriseliøse jenter eg kjenne. Det syns eg e rart. Eller kanskje eg egentlig syns det e mest rart at alle di jentene lige bøkene hennas. Hm. Kanskje dette ikkje kvalifisere te å var rart?

Hm. Eg e visst vanlig. Men det e kanskje greit det og. Jesus e gla i vanlige folk. Hurra for det!

Eg vil uansett tikka: Audun, Torkild, Marte, Sigrun, Torstein og Tilsammans.

Kanskje eg e litt rar. Neimen om eg vett.

Frk.kaffilars

Ka gir du meg? Ein kaffikopp liksom. Kl 19.00. Og her sitte eg. Våken som et lys. Lys våken. Eg har forresten tent et par lys, for å gjør det litt hyggelig her på denne ukristelige tidå. Også har eg spist hurtigris med ketchup. Og svitsja gjennom alle kanalane på tv. To ganger. Kanskje eg ska gå så drastisk te verks som å ta fram ei pensumbok..? Nja...

Nei. Den kaffien. Ja, for eg skylde alt på denne kaffikoppen. Teide kaffi. Teide, men akk så goe kaffi. Ambivalensen har tatt overhånd. Eg må visst kasta inn håndkle. Legga inn årene. Innse at slaget er tapt. Smake på steken. Den sure svie. Dåkk skjønne ka eg meine.

Kaffi. En kjær venn, dog fryktet fiende.

Kvinnedag

I dag e det kvinnedagen. Tenkte bare eg sko sei det.

Når eg tenke meg om har eg ikkje sitt et einaste kvinnelig opptog eller någe lignande i heila dag. Men det e kanskje greit. Eg e jo som tidligare nevnt ikkje någen rødstrømpe. Men aligavel. Når eg blir litt rød i blikket, og syns at guttar e teeide, så e det sikkert litt fint at det fins ein kvinnedag.

Men e det då sånn at alle andre dagar e mannedagar? Ska me kvinner liksom godta det, og nøya oss med ein dag i året som e for kvinner?! What?! Nei. Blir litt provosert av mitt eget resonement merke eg. Og neimen om eg vett ka som e mannedagar og kvinnedagar.

Eg går i skjørt i dag. Det e jaffal kvinnelig. Om det e positivt eller negativt sånn kvinne-dag/saksmessig må eg sei eg e usikker på. Blir litt usikker på det mesta ang. denne kvinnedagen her eg sitte.

Uansett. Hurra for kvinnedagen. Den som fant opp denne dagen va nok lei av mannedager. Ka nå enn det e.

Kvinnemenneske.

Der e ein del snakk om bryllup i Dalsbergstien nu for tiden. Det e ikkje te å stikka under ein stol. Bryllup e veldig bra altså, vel og bra, men eg føle jo ein viss trang te å markera meg eg og då. Og siden eg ikkje har någe bryllup å skilta med, ska eg få meg ein schäfer. Ein hund rett og slett. Alle gode historier eg har hørt inneholde før eller seinare ein hund som komme inn og oppføre seg rart. Så her, mine damer og herrer: Eg ska få meg ein hund. For historiens skyld. Eg ska jaffal vurdera å få meg hund. Kanskje.

Den eneste som ikke skal bli frue

i Dalsbergstien 20

The fellowship of the ring

Anne marit og Geir har forlova seg! Hurra for det!