¡Hola!

Her sitter altsa jeg, en bondetuppe fra Rogaland pa andre siden av jordkloden, pa en svett liten internetcafe. Santiago er et blivende sted vil jeg vage a pasta, selv om ikke alt er som hjemme da selvfolgelig. Solen gar foreksempel feil vei, og det kan jo skape diverse problemer hvis man ikke er klar over det. Sann ellers er vi jo en litt oppsiktsvekkende delegasjon, bestaende av fire hvite jenter som fniser litt i overkant. Hvordan dette skal ga vil tiden vise, men sa langt har det ikke skapt noen nevneverdige problemer. Hvis noen var urolige.

Noe som jeg kanskje syns er litt vel spesielt er at TV´en til stadighet skruer seg pa helt av seg selv midt pa natten, og at vannkranen har en tendens til a skrue seg pa nar den syns det passer. Tror jeg skal la dette ligge til en senere anledning. Tiden er ute. ¡Adios!

Feber

Reisefeberen er herved ankommet. Den kom snikende i ettermiddag. Jeg satt her i stolen min, intetanende og uforberedt.

Jeg liker den ikke. Altså, feber i seg selv er jo ikke noe å trakte etter, så det sier seg vel selv. Men denne reisefeberen gjør meg ukonsentrert og stresset. Helt unødvendig sier nå jeg. Hva er poenget med å stresse seg opp? Ikke vet jeg. Men jeg gjør nå det likevel.

Så sitter jeg her da. Full av feber.