Tau

Eg har feri. Det e fint. Eg sitte her med heile Tau te egen disposisjon, og har feri. Og ka kan ein vel gjør på Tau tenke du? Ein heeeile del seie eg bare. Eg ska ikkje begynna å fortella om Tau og alle aktivitetene ein kan ha for seg her på dette landlige sted, for det hadde tatt aldeles for møje tid og sted og rom. Eg vil bare opplysa dåkk om at Tau e ei perla i vestlandets skjærgård, og det burde kanskje alle som vil ha et fullverdig liv ta seg tid te å oppleva. Oppfordringen e herved gitt. Snakkes.

Føle eg må komma med ein vesentlig tilleggsopplysning: Tau e fastland. Uvitande sjeler ser stadig på meg på meg med overbærande blikk og seie at det kan jo ikkje var fastland når ein må ta ferja for å komma her. Men kjære dåkk; dette kalles vestlandet. Velkommen til et eldorado av rutetabellar, ferjekøar og ventetid.

Et vakkert skue på bøljan blå.

Spill-hild

Jeg er skikkelig uheldig i spill (les: dårlig). For å si det mildt. Og jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg er heldig i kjærlighet heller midt oppi det uheldige (dårlige) spillet. Nei. Jeg får vel konkludere med manglende spillehell (spilleevne), og nøye meg med det. Jeg får visst finne noe annet å gjøre.

Dalsbergstiden er over...

Det er med fuktig øyekrok og bitter-sweet-symphony jeg bukker, takker, neier og sier et evig takk for meg til mine ypperlige samboere, og min bopel i Dalsbergstien 20. En æra er over. Adjø.

For å sitera Jorunn Husøy:

Flaks at det e dritfint ver ennå sjøl om vi har levert eksamen. Hadde vært kjipt viss det var overskya og sånn liksom.

Eg trur kanskje Gud ler litt. Sånn gomodig liksom. Sitte der og humre litt av oss, der oppe i himmelen. Så seie han kanskje; Så gidde di å bry seg om veret! Haha! Ka e det med di menneskene?! Di har jo tilogmed kabeltv! Adam og Eva hadde bare blader!

Unnskyld meg, men eg e temmelig sikker på at di kunne funne litt større blader. Det e jo tross alt Edens hage det e snakk om her.