Jeg er veldig god til dette:

Noen ganger tar jeg meg i å sitte og se på sone2 på TV. Helt uten at jeg vet det selv sitter jeg der og ser i vei, og prøver å løse dagens quiz, som går ut på å telle antall firkanter som er tegnet opp inni et kvadrat. Jeg tar gladlig imot tips fra den noe slibrige programlederen, som ganske sikkert egenhendig har konstruert den geniale quizen, og ser seg selv som ansvarlig for å opplyse resten av landets tilsynelatende TV-tittende befolkning om hvordan man kan sikre seg riktig antall firkanter ved å sende inn tre forskjellige svar.

En nøtt dette her. Jeg tar kvelden.

I dag har jeg vært 15 år igjen. Åh skrekk og pine. Takk for at jeg nu atter en gang nærmer meg 25. Jeg må si det forundrer meg at jeg sånn helt uten videre plutselig kan bli 15. Det er jo tross alt en del år siden nå. Men helt uten forvarsel var jeg altså 15 igjen. Skrekkelig. All ære til dagens 15 åringer som hele tiden er nødt til å være 15 år; dere har alle min ytterste medfølelse og sympati.

Nå skal det sies at jeg virkelig ikke tror at majoriteten av norges 15 åringer er så håpløse som jeg var da jeg var 15, men alikevel. Det er jo ikke noe særlig å være 15 egentlig. Jeg syns jeg kan si det. Jeg har tross alt prøvd å være 15 ganske nylig, og det var ikke noe å trakte etter.