rekord

Jeg skriver rett og slett for å slå min egen rekord. Personlig rekord. På bloggeinnleggfronten. Bare sjekk arkivet. Mars 2009 er sørenmeg den måneden med flest innlegg ever. Hvis vi regner med rekordinnlegget da. Og det gjør vi selvfølgelig. Vi er ikke akkurat vanskelige heller her inne på bloggen. Nei tvert imot. Vi er rause. Så gratuerer til meg selv, klapp på skulderen får jeg, og heder og ære. Men hva skal det så bety at bloggen har hatt denne renessansen? Jeg vet ikke. Men det ser ut for at jeg har fått et betydelig eksponeringsbehov i det siste. Jeg vet ikke hva det skal bety heller. Men en ting vet jeg. Og det er at jeg skriver bacheloroppgave, og plutselig har tid til allverdens.

Dagens sitat:

je je

-E.H.P.-

Dagens selvinnsikt

Jeg er en parodi på min egen stereotypi. Lykke til videre.

Folk

Jeg er veldig glad i folk. På generell basis. Folk er stort sett hyggeligere enn jeg tror, og ofte er de morsomme også. Men noen ganger, så blir jeg skrekkelig lei av de. For eksempel i frognerparken. Det er det bare hauger av folk. De er overalt, og kommer i store klumper, med barnevogner og diverse stæsj osv. Og jeg som bare ville ha en rolig tur i parken. Det kan jeg bare glemme. For folka er her. Hele gjengen. På likt. Også avløser de hverandre, så når noen er ferdige med å beskue monolitten, så kommer det bare nye horder av folk. Er det rart jeg blir lei, sier bare jeg. Så nå har jeg gjort det eneste fornuftige. Gått hjem og murt meg inne på frogner, der jeg hører hjemme, enn så lenge.

Dagens sitat

Det er ikke lett å vite hva man skal gjør,

når man ikke en gang vet hva man bør.

-Anders Knuten-

Jeg skjønner jo at denne bloggen har litt ymse funksjoner for meg. Jeg begynner så smått å innse at jeg blogger for å slippe å gjøre andre ting som er kjedelige og teite. Og det er kanskje ikke da man burde blogge akkurat, siden det som da blir forfattet ofte har en litt aggresiv og irritert undertone. Men jeg gjør det likevel. Lenge leve unnskyldningsbloggen.

Bachelorette

Siden jeg går på en litt vel rødstrømpete skole, har jeg valgt å kategorisere den avsluttende oppgaven som bachelorett-oppgaven. Ikke at det gjør det hele noe hyggeligere enn å kalle det bachelor egentlig. For all del. Jeg er forsåvidt ikke noe rødstrømpe heller, men det er vel etterdønningene fra kvinnedagen som påvirker meg.

Sov-hild 2

Også blir jeg sulten på toppen av det hele. Skal jeg liksom gå og spise noe nå? Eller skal jeg ligge her og sulte, og bare glemme å få sove siden jeg er så sulten helt plutselig? Jeg merker jeg er lei av denne leken. Jeg foretrekker å sovne momentant eller noe i den dur, fremfor detteher langtekkelige tøvet.

Sov-hild

Jeg har sluttet å få sove om natten. Er ikke det pussig? Jeg mener. Tidligere har jeg sovnet bortimot momentant altså. Men nå er det slutt på denslags. Ganske underlig. Jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med at jeg egentlig skulle ønske jeg befant meg på en annen breddegrad, og da altså med et annet klokkeslett enn her, og at kroppen da faktisk har begynt å innstille seg på hva klokken er foreksempel på Hawaii. Kanskje litt usannsynlig. Jeg ser den. Men det var det beste jeg kom på akkurat nå egentlig.

Produsent

Jeg produserer bloggeinnlegg. Som varmt hvetebrød eller noe. Som ild i tørt gress er kanskje mer dekkende når jeg tenker meg om. Jaja. Dere skjønner. Og hvis dere skulle komme til å lure på hvorfor jeg blogger så ufortrødent, så trenger dere ikke å lure lenger, for det har jeg tenkt å avsløre faktisk. Ja. For jeg kan jo bare tenke meg at dere lurer og lurer så dere kanskje ikke får sove om natten og slikt. Så jeg har bestemt meg for rett og slett å avsløre det hele. Hvorfor blogger Arnhild? Det skal jeg si dere nemlig. Jeg blogger for å slippe å legge meg. Jeg mener, jeg sitter jo her og produserer lyriske små anekdoter fra liv og leven. Klart at jeg ikke kan legge meg når jeg er i et sånnt fint driv. Ja, tekstene formelig renner ut avmeg som en elv. Eller. Ikke elv da. En liten bekk kanskje. Bekk eller elv. Samme det. En ypperlig unnskylding er det hvertfall. Go natt.

Dagens anbefaling

Jeg har spist sjokoladepudding til kvelds. Ja. Det kan jeg anbefale. Kanskje ikke hver dag da. Men siden jeg blogger (som bare det) så anbefaler jeg herved sjokoladepudding til kvelds. Jeg har spist 2 stk sjokoladepudding-beger med vaniljesaus og er storfornøyd. Jeg må kanskje tilføye at jeg ble litt kvalm på slutten av nr 2, og at jeg er sulten igjen nå, altså ca 1,5 timer etterpå, men jeg sier dere dette; det er det verdt.

Bevegelse

Vi er i b-b-b-b-vegelse,

vi er i b-b-b-b-vegelse,

vi er i K-K-F-F-KFUK,

K-K-K-K-F-F-F-F-KFUM!

Kan dere denne sangen eller? Jeg syns den passte godt inn her i hverdagen. Jeg muntrer meg selv opp med en sang om KFUK/M (som jeg aldri har vært medlem av, forøvrig) som sannsynligvis ingen kan. Jeg frykter at leseskaren skal krympe inn til et minimum her på bloggen, og det er kanskje ikke så rart. Ikke at jeg tror dette innlegget kommer til å ha et videre positivt utslag heller, men det er i motbakke det går oppover, og har man inspirasjon er det sørenmeg bare å kjøre på. Så her. Dere som fortsatt leser og venter på noe glupt. Vi er i bevegelse. Uansett. Selv om vi ikke er i KFUK/M. Det kan dere bare se bort ifra. Essensen er bevegelsen. Vi er i beveglse. Takk og pris for det.

Hvis noen som ikke kan sangen vil ha en live-preformance, så er det bare å ta kontakt. Men jeg er dyr. Rådyr (les:adjektiv).