onsdag 3. desember 2008

Ukritisk

Jeg blir ukritisk på morgenkvisten. Ukritisk til meg selv og bloggeinnleggene.

Kommafeil

Siden jeg var i gang tar jeg like gjerne et innlegg til. Kreativiteten har ingen grenser på morgenkvisten ser det ut til. Eller jeg skal ikke skryte på meg noe kreativitet heller merker jeg. Jeg kjeder meg, og det holder i massevis til å skrive bloggeinnlegg.

I senere tid har jeg blitt svært oppmerksom på at jeg ikke kan kommaregler. Jeg vet rett og slett ikke hvor kommaene skal stå, og når og hvorfor og sånn. Sist uke leverte vi gruppeeksamen, og når mine bidrag til teksten skulle rettes var det ikke måte på kommafeilene. Og her sitter jeg og blogger som bare det, og har kommafeil fra ende til annen. Så jeg tenkte at dette skulle være en liten beklagelsesmelding til dere som har måttet pine dere gjennom snart to år med bloggeinnlegg fulle av kommafeil. Problemet er at jeg fortsatt ikke har den fjerneste anelse om hvor kommaene egentlig burde stå til en hver tid, så det blir neppe bedre med tiden. Det er vel en av de mange tingene som jeg bare finner meg i at jeg ikke kan, og driter i det. Litt sløvt. Jeg ser den. Men når barneskolekunnskapene har sviktet får det heller være altså.

Tiloverstiden

Hallo. Jeg later som jeg fortsatt er en blogger i blodet, og river i med et innlegg. Men det er beklagelig å melde at den eneste grunnen til at jeg gidder å skrive noe innlegg er at jeg som så ofte ellers har tatt feil av den lunefulle timeplanen og kommet på skolen helt uten mål og mening. Men det er greit syns jeg. Når jeg er så utrolig dårlig til å forstå min egen timplan etter 2.5 år på denne skolen kan jeg bare ha det så godt. Jeg innser at det høres ut som jeg ikke har helt oversikten i livet, og det stemmer kanskje til en viss grad, men jeg kommer meg iallefall opp om morgenen og det er jo det viktigste, har jeg hørt. Og forsåvidt er det mye fornuftig å ta seg til på skolen. Men jeg føler litt at denne tiden er jo liksom til overs da. For jeg hadde jo planlagt å være på forelesning og ikke lest noe uansett, så jeg føler ingen skyld for at jeg ikke leser nå. Okei. Kanskje litt skyld. Men ikke nok til å begynne å lese, for å si det sånn. Så jeg surfer og drømmer meg bort. Og det gjør jeg bra.