Buenos Aires

I buenos Aires er det en rekke ting som jeg virkelig skulle ha gjort, og noen av de tingene har jeg faktisk fatt med meg. Jeg kan nevne (i tilfeldig rekkefolge): Vandre gatelangs, danse tango, spise biff (jeg elsker biff tydligvis, litt overrasket over det egentlig), se pa mennesker som danser tango, spise toast, drikke verdens beste kaffe (hvertfall hvis man i utgangspunktet bor i Chile og ikke har drukket kaffe pa 2 mnd), ta taxi fordi det er sa billig og goy (uten a bli lurt! Bank i bordet), slenge i park, klippe haret, lete etter hotell, og sikkert mye annet rart som jeg ikke akkurat husker pa i farten.

Na skal det sies at planlegging av en ukes opphold i Buenos Aires pa mange mater sannsynligvis hadde vart en fordel. Men nar man er korttenkt og satser pa lykke og fromme kan det hende at noen av de tingene som man virkelig skulle ha gjort pa mange mater forblir ugjort. Men jeg ler av planlegging (for a toffe meg). Hva er vel livet uten (i tilfeldig rekkefolge): bomturer av diverse slag, fotballkamper som allerede er overstatt nar man kommer til stadion, bater til Uruguay som er fulle i en uke fremover, a finne ut at alle hotellene som var aktuelle er fulle hele pasken, stengte planetarium, danseskoler som ikke eksisterer og lukkede salsaklubber? Helt arlig sa hvet jeg ikke hvordan livet ville vart foruten, sa jeg skal ikke uttale meg, men jeg liker livet slik det er. Kanskje larer jeg med tiden. Det hadde jo i sa tilfelle sikkert vart bra.

Livet i Chile

Na har vi altsa bodd i Chillán i 2 uker, og praksisen er gang. Chillán er en ganske liten by som til tross for sitt kvadratiske gatesystem viser seg, for noen (les: meg), a vare ganske sa vanskelig a fa oversikt over. Jeg begynner a forsta at Chile er et land som er opptatt av a sysselsette sine innbyggere. Det er skrekkelig mye forskjellig kollektivtransport som gar pa kryss og tvers, med forskjellige fargekombinasjoner og et tallsystem som for noen (les: meg) er helt umulig a forsta seg pa. Men det er jo veldig bra da, at det yrer av busser og diverse biler og lignende som bare vil at vi skal sitte pa. Vi kommer oss alltid avgarde, i en eller annen retning...

Jeg tror at alle Chilenere har hund. En hund som forholder seg rolig og stille hele dagen, men som lever sitt liv i nattens mulm og morke, da hele dagens aggresjon og/eller frustrasjon far sitt utlop gjennom a bjeffe og ule. Sjarmerende.

Siden sist har jeg blitt tante til 100 ville barn, spilt mer fortball enn jeg har gjort de siste 10 arene til sammen, badet i varme kilder, vart pa 2500 moh, last meg ute av huset og vart hos lassmeden opptil flere ganger, begynt a like tomat, og kjopt meg en trist liten mp3 spiller som plaster pa saret for min fortapte ipod som na forhapentlig lever livet hos en heldig Chilener som kan kose seg med Odd Nordstoga og Imogen Heap...

Livet i Chile er altsa, for en blaoyd og naiv gringa, ganske morsomt.

Living my life without you, what can I do? Something is missing baby...

Eg har mista ipoden.

Lurt

Jeg vil bare fa meddele at chilenske taxisjaforer ikke verken har rent mel i posen eller noen andre steder. De skyr faktisk ingen midler for lure til seg en fet pris nar unge kvinner fra det kalde nord er i nod og ma ty til en taxi for a na bussen. Maken til frekkhet og ulumskheter har jeg knapt opplevd. Her er det faktisk snakk om a ha et eget takstameter for hvite mennesker. Hva gir du meg? Sjaforen gir seg ut for a vare en hederlig kar, men egentlig lyver han seg bade gron og bla og rod og alle andre farger man kan lyve seg til. Frekt? Ja.

P.S. Har store planer om a legge ut et bilde eller noe. Det hadde jo hevet bloggstandarden betraktelig.

Jeg skjonner jo at det a kalle denne bloggen en reiseblogg er a ta hardt i. Jeg er visst ikke den bloggeren jeg en gang var, og reisebloggen ser ut til a vare blandt di kjipeste av sitt slag. Hm. Men for a klamre meg fast til min forhenvarende bloggekarriare (eller noe), kommer det herved en oppdatering.

Livet i Chile viser seg a vare veldig bra. Jeg kan jo ikke akkurat tale for chilenerene da, men som norsk uvitende spanskstudent i Santiago vil jeg si at dette er et bra sted. Dagene gar sykt fort fordi vi er pa skolen heeeele dagen. Jeg som trodde at tiden som gramatikk-offer og analysering av setninger var over... Sa feil kan man ta. Akk og ve. Tror jeg er litt sprakforvirret. Drommer spanske verb om natten, og det som verre er. Satser pa at spansken skal renne ut av meg som en foss om sann ca en ukes tid. Lykke til til meg.

Vi gar pa en veldig goy skole med mennesker fra alle verdens hjorner, for a si det sann. Altsa utenom asia og afrika, men de andre hjornene da. Jeg mener, her far du mennesker i alle aldre, og fra nesten alle verdensdeler. Stort bedre kan det vel ikke bli (sett bort i fra at Asia og Afrika ikke er representert, jeg ser jo den). Sann utenom skolelivet prover vi a bli sykt flinke a danse salsa. Det viser seg a vare vanskelig fordi ingen danser salsa i Chile. Sa da danser vi reggaton i stedet. Tror det ma vare et chilensk fenomen. Latino-chile-disko. Jeg tror ikke at noen andre i hele verden danser reggaton egentlig. Sann sosialantropolog-messig er det sikkert veldig interessant, men jeg er jo ikke sosialantropolog akkurat, sa jeg syns bare at det er goy, og litt spesielt kanskje.

Bare en uke igjen i Santiago for det barer sorover til Chillán og praksis...! Haper livet i Norge er fint og flott:)

¡Hola!

Her sitter altsa jeg, en bondetuppe fra Rogaland pa andre siden av jordkloden, pa en svett liten internetcafe. Santiago er et blivende sted vil jeg vage a pasta, selv om ikke alt er som hjemme da selvfolgelig. Solen gar foreksempel feil vei, og det kan jo skape diverse problemer hvis man ikke er klar over det. Sann ellers er vi jo en litt oppsiktsvekkende delegasjon, bestaende av fire hvite jenter som fniser litt i overkant. Hvordan dette skal ga vil tiden vise, men sa langt har det ikke skapt noen nevneverdige problemer. Hvis noen var urolige.

Noe som jeg kanskje syns er litt vel spesielt er at TV´en til stadighet skruer seg pa helt av seg selv midt pa natten, og at vannkranen har en tendens til a skrue seg pa nar den syns det passer. Tror jeg skal la dette ligge til en senere anledning. Tiden er ute. ¡Adios!

Feber

Reisefeberen er herved ankommet. Den kom snikende i ettermiddag. Jeg satt her i stolen min, intetanende og uforberedt.

Jeg liker den ikke. Altså, feber i seg selv er jo ikke noe å trakte etter, så det sier seg vel selv. Men denne reisefeberen gjør meg ukonsentrert og stresset. Helt unødvendig sier nå jeg. Hva er poenget med å stresse seg opp? Ikke vet jeg. Men jeg gjør nå det likevel.

Så sitter jeg her da. Full av feber.

Frk.Nattevakt

Natten er jammen ikke enda ung. Såpass kan jeg fortelle dere. Natten har sett sine bedre dager, og går nå inn for landing. Jeg takker for meg, og ønsker dere alle hjertelig til lykke med fremtidig nattevåking. Jeg tror jeg melder pass altså.